
Nordnorsk historie
Jitse Buitink
Nordnorsk historie er en podkast fra Radio Nord Norge om historien, menneskene og kulturarven i Nord-Norge. Her får du dokumentariske fortellinger, intervjuer og historiske dypdykk fra Finnmark, Troms, Nordland, Helgeland, Lofoten, Vesterålen og resten av landsdelen.
Podkasten løfter fram historier som ofte får liten plass i nasjonale medier og historiebøker – om andre verdenskrig i Nord-Norge, okkupasjon og gjenreisning, kysthistorie, fiskeri, samisk historie, kvensk historie, lokalhistorie, hverdagsliv, motstand, tap, kultur og identitet.
Nordnorsk historie produseres fortsatt for Radio Nord Norge og bygger videre på radiokanalens mangeårige arbeid med å dokumentere og formidle nordnorske historier. Podkasten er dermed både en selvstendig podkastserie og en del av innholdet fra Radio Nord Norge – en radiokanal for hele Nord-Norge.
Mange av episodene bygger på samtaler med tidsvitner, historikere, forskere, forfattere, lokalhistorikere, museumsfolk og etterkommere. Vi bruker også muntlige minner, arkivopptak, private arkiver og lokale kilder for å bevare historier som ellers kan forsvinne.
Fra krigshistorie i Finnmark og Troms til livet langs kysten, fiskevær, fyr, lokalsamfunn og menneskene som har formet Nord-Norge: Målet er å gjøre nordnorsk historie tilgjengelig, levende og relevant for nye generasjoner.
Podkasten produseres og ledes av Jitse Buitink for Radio Nord Norge, med et mål om å dokumentere, bevare og dele historiene fra landsdelen før de går tapt.
Nordnorsk historie passer for deg som er interessert i norsk historie, nordnorsk kultur, andre verdenskrig, lokalhistorie, samisk og kvensk historie, kystkultur, historiske personer og livet i Nord-Norge før og nå.
Lytt og følg:
Radio Nord Norge: https://www.radionordnorge.no/
Nordnorsk historie på Acast: https://shows.acast.com/nordnorsk
Nordnorsk historie på Apple Podcasts: https://podcasts.apple.com/no/podcast/nordnorsk-historie/id1523182959
Du finner også Nordnorsk historie i en rekke podcastapper og strømmetjenester via Acast.
Tags / søkeord:
Nordnorsk historie, Radio Nord Norge, Nord-Norge, norsk historie, historiepodkast, norsk podkast, lokalhistorie, nordnorsk kultur, kulturhistorie, Finnmark, Troms, Nordland, Helgeland, Lofoten, Vesterålen, andre verdenskrig, andre verdenskrig i Nord-Norge, krigshistorie, okkupasjonen av Norge, tvangsevakuering, gjenreisning, samisk historie, samisk kultur, kvensk historie, kvensk kultur, kysthistorie, kystkultur, fiskerihistorie, fiskevær, lokalhistorie Nord-Norge, historiske fortellinger, tidsvitner, muntlig historie, norsk kulturarv, nordnorsk kulturarv, Jitse Buitink
Du finner alle episodene her på siden, eller der du lytter til podkast. Programleder er Jitse
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- 34 episodes
- weekly
- Avg 39 min
- Norwegian
Wednesday · 33 min- NH
November 12 · 40 minTragedien på Hopseidet
Tragedien på Hopseidet 6. mai 1945 – to dager før frigjøringen På kirkegården ved Hop kirke på Skjånes i Finnmark står fire gravsteiner med seks navn. Alle har samme dødsdato. Natt til søndag 6. mai 1945 kom tyske kommandosoldater til Hopseidet og skjøt seks lokale fiskere. De to yngste var 16 og 17 år. På frigjøringsdagen ventet familiene fortsatt på å få begrave sine døde. forsvaretsforum.no Bare dager tidligere hadde folk på Hopseidet ropt hurra. Nyheten om Hitlers død hadde nådd Finnmark, og meldingene om kapitulasjonsforhandlinger ga håp om at freden var nær. Blant dem som husket jubelen, var Sigurd Fermann. Han fisket laks sammen med faren sin den våren. Snart skulle han bli et av de viktigste vitnene til det som skjedde ved Hopsfjorden. Familiene som ble igjen på Nordkyn Høsten før hadde familiene på Hopseidet unndratt seg tvangsevakueringen av Finnmark. Da våren kom, bodde flere fortsatt i det de hadde klart å berge etter nedbrenningen. For én familie var hjemmet en grunnmur med plater lagt over som tak. Barna bodde der sammen med de voksne, og ute på fjorden fortsatte fisket. Forfatter og journalist Per Kristian Olsen kom tett på historien da han arbeidet med boka Jevnet med jorden. I podkasten Nordnorsk historie forteller han hvordan han gikk gjennom politirapporter og vitneforklaringer fra etterkrigstiden. Dokumentene forteller også om dagene før angrepet, da en gammel fjøs på eidet gjorde tjeneste som norsk observasjonspost. Her holdt en korporal og to menige vakt. En telefonlinje var forbindelsen deres til hovedkvarteret i Skoganvarre. Natten da soldatene kom til Hopseidet Den første meldingen om en ubåt i området kom 4. mai. De tre norske soldatene trengte flere til å holde utkikk, og lokale fiskere ble kalt inn til vakttjeneste. De fikk ingen våpen. Natt til 6. mai oppdaget en av vaktene, Leonard Eriksen, tyske soldater på vei ned fjellsiden mot fjøset. Den norske vaktsjefen ga fiskerne beskjed om å komme seg i sikkerhet. De tyske soldatene hadde kommet med to ubåter og gått i land i to grupper. Seks av fiskerne som forsøkte å komme seg unna, møtte den andre gruppen. Ifølge vitneforklaringene Olsen gjengir, måtte de løfte hendene og gå nedover mot sjøen. Fermann fortalte senere at han hørte en av fangene spørre om soldatene virkelig ville skyte på sivile. Så hørte han skuddene. En av kvinnene på Hopseidet mistet både mannen og sønnen sin denne morgenen. En tysk soldat kom også inn i familiens hjem og voldtok henne. Etter krigen forklarte hun politiet at hun hadde fått barna inn i rommet ved siden av. Til sammen mistet 17 barn faren sin under angrepet. De seks ble gravlagt på Skjånes 17. mai 1945. Hvorfor ble ingen dømt for drapene? Da norsk politi undersøkte åstedet, fant de rundt 150 tomhylser, forteller Olsen. Etterforskerne hadde også fotografier og forklaringer fra folk som hadde vært på eidet den morgenen. De klarte å spore opp den tyske lederen for aksjonen mens han fortsatt var i norsk fangenskap. Mange av soldatene som hadde deltatt, var allerede sendt hjem. Den norske etterforskningen førte aldri til noen rettssak. På 1960-tallet tok vesttyske myndigheter opp saken. Tidligere kommandosoldater forklarte at de hadde skutt i selvforsvar. Forklaringene deres stemte dårlig med sporene på åstedet og de norske vitnenes beretninger. Også denne etterforskningen endte uten tiltale. Familiene fikk lite informasjon fra myndighetene om hva som skjedde med saken. I dag står det et minnesmerke på Hopseidet. Under en markering i 2020 beklaget daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det hadde tatt så lang tid før norske myndigheter anerkjente belastningen for de etterlatte. I podkasten trekker Olsen fram én detalj fra Fermanns beretning. Da ubåtene forlot Hopsfjorden ved nitiden den søndagen, kunne han høre lyden av en grammofon fra sjøen. Les, se video og bilder her: https://radionordnorge.no/tragedien-pa-hopseidet-seks-fiskere-ble-skutt-to-dager-for-frigjoringen/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH
November 5 · 1 hr 4 minSlettnes fyr i Gamvik – livet på verdens nordligste fastlandsfyr
På vei opp trappa i Slettnes fyr ber Jan Erik Raanes programlederen se på trinnene. De har skiftet form. Akkurat her slutter den delen av tårnet som overlevde krigen, og den gjenreiste delen begynner. I denne episoden av Nordnorsk historie tar Raanes lytterne med inn i verdens nordligste fastlandsfyr, tre kilometer nord for Gamvik i Finnmark. Turen begynner over en kopp kaffe og ender 39 meter over bakken, med Barentshavet utenfor glasset. Kystverket - tar ansvar for sjøveien Hvorfor ble Slettnes fyr bygget akkurat her? Sett fra land er det lite som røper hvor grunt havet er utenfor Slettnes. Raanes forteller at det enkelte steder bare er to til fire meter dypt, selv langt fra land. Fiskerne hadde et eget knep for å finne leia. Når fyrtårnet og kirketårnet i Gamvik lå på linje sett fra båten, visste de hvor de var. To kjente landemerker, sett fra riktig vinkel, ga dem et med å navigere etter. Lyset på Slettnes ble tent første gang 15. september 1905. I mørket kunne sjøfolkene se fyret, men i tett tåke trengte de et signal de kunne høre. I 1922 fikk Slettnes en tåkelur som ga et støt hvert trettiende sekund. Senere i podkasten kommer Raanes og programlederen over utstyr etter tåkeluren. Selve luren er borte, og Raanes skulle gjerne hatt den der ennå. Slettnes fyr Tårnet som overlevde sprengningen i 1944 Da tyske styrker trakk seg tilbake fra Finnmark høsten 1944, sprengte de fyrstasjonen. Den nederste delen av støpejernstårnet ble stående. Etter krigen kunne fyrbyggerne derfor reise et nytt tårn oppå det gamle. Visit Nordkyn I episoden forteller Raanes hvordan de tunge støpejernsdelene kom sjøveien til Risfjorden, der det fantes en havn å losse dem i. Oppe i tårnet går det an å følge arbeidet med øynene. Programlederen stanser ved stålet og skruene som holder konstruksjonen sammen. Lenger oppe kommer skiftet i trappa. Den som går til toppen, krysser dermed grensen mellom det opprinnelige Slettnes fyr fra 1905 og gjenreisningen etter krigen. Fire familier delte livet på fyrstasjonen Da Slettnes ble gjenreist som familiefyr, bodde det to familier i hvert av de to bolighusene. Raanes trekker fram en detalj som sier mye om det lille samfunnet. Uansett hvilken stilling man hadde på fyret, fikk familien samme slags leilighet. Selv utedoene og bodene var like. I maskinhallen gjaldt andre husregler. Gulvet var gråmalt og så velholdt at man ifølge Raanes måtte inn på sokkelesten. For ham, som selv har vært med på å sette bygningene i stand, er det en krevende standard å leve opp til. Etter hvert ble familiehusholdene avløst av mannskaper som gikk turnus. Fyret ble automatisert i 1986, men det gikk nesten tjue år før den siste bemanningen forsvant i 2005. Store norske leksikon Da Slettnes lyttet etter ubåter i Barentshavet Midt i samtalen får rommet der de sitter, en annen historie. Under den kalde krigen lyttet en stasjon ved Gamvik etter sovjetiske ubåter. Raanes forteller at hydrofoner på havbunnen fanget opp lyd, og at kabler førte signalene inn til land. På en gård i nærheten, lokalt kalt «Spiongården», arbeidet folk med å skille lyden av én ubåtklasse fra en annen. Ifølge Raanes flyttet deler av virksomheten senere inn på fyrstasjonen. Datamaskinen som tok imot signalene, sto i nettopp det rommet der podkastintervjuet foregår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH

- NH
October 24 · 41 minOktoberoffensiven mot Kirkenes
Oktoberoffensiven 1944: Slik ble Kirkenes og Øst-Finnmark frigjort Frigjøringen av Kirkenes 25. oktober 1944 er et vendepunkt i norsk krigshistorie. Etter mer enn fire år med tysk okkupasjon rykket sovjetiske soldater inn i en by preget av bombing, brann og ødeleggelser. Oktoberoffensiven i Finnmark handlet om langt mer enn militære framrykninger. For sivilbefolkningen i Sør-Varanger ble dette dramatiske dager med flukt, frykt og håp om frihet. I podkasten Nordnorsk historie følger vi offensiven mot Kirkenes gjennom landskapet der kampene fant sted. Veier, elver og fjorder bestemte hvor styrkene kunne rykke fram, og hvor den tyske hæren kunne holde dem tilbake. Hvorfor startet oktoberoffensiven? Den sovjetiske offensiven startet 7. oktober 1944 ved den tyske fronten øst for Norge. Operasjonen er kjent som Petsamo–Kirkenes-offensiven. Sovjetiske landstyrker angrep befestede stillinger, mens Nordflåtens marineinfanteri truet de tyske forbindelsene langs kysten. Tyskerne hadde allerede besluttet å trekke seg tilbake fra det nordlige frontområdet mot Lyngen. Finland hadde gått ut av krigen mot Sovjetunionen, og den tyske hæren måtte flytte soldater, forsyninger og materiell gjennom et begrenset veinett. Det sovjetiske angrepet gjorde retretten farligere og mer krevende. Kampen om veien til Kirkenes 18.oktober 1944 krysset sovjetiske soldater grensen til Norge. Frigjøringen av Øst-Finnmark var i gang, men framrykningen mot Kirkenes møtte tysk motstand. Baktropper holdt stillinger, gjennomførte motangrep og ødela overganger for å kjøpe tid til styrkene som trakk vestover. I Sør-Varanger fikk geografien stor betydning. Myrer og våtmark begrenset bruken av stridsvogner. Sprengte broer stanset transporten. Et veikryss eller en smal elveovergang kunne derfor bli avgjørende for hele framrykningen. 22.oktober tok sovjetiske styrker Tårnet i Jarfjord. Samtidig åpnet framrykningen gjennom Pasvik en trussel fra sør. Ved overganger over Pasvikelva brukte soldatene flåter, amfibiekjøretøy og provisoriske broer. Målet var å presse tyskerne fra flere retninger og avskjære retretten. Over fjordene mot frigjøringen På veien mot Kirkenes måtte angriperne også krysse fjorder under krevende forhold. Sovjetisk infanteri tok seg over Jarfjorden med amfibiekjøretøy og lokale fiskebåter. Tyngre våpen støttet framrykningen langs veien. Ved Elvenes var brua ødelagt. Forsøk på å komme over med improviserte flåter møtte problemer, men soldater fant etter hvert en overgang lenger sør. Samtidig nærmet andre avdelinger seg Bøkfjorden. Kirkenes var synlig, men vannet utgjorde fortsatt en hindring. 25.oktober kom sovjetiske soldater inn i Kirkenes. Hoveddelen av de tyske styrkene hadde forlatt byen. Frigjøringen var et faktum, men betydelige tyske avdelinger fortsatte retretten vestover mot Neiden og videre gjennom Finnmark. Sivilbefolkningen i Bjørnevatn For innbyggerne var frigjøringen både en lettelse og et møte med ødeleggelsene. Tyske soldater hadde satt fyr på hus og ødelagt infrastruktur. Mange sivile søkte tilflukt i gruvegangene i Bjørnevatn, der familier levde tett sammen i køyer og provisoriske rom. I episoden forteller et tidsvitne som var ti år i 1944, om dagene i tunnelen. Da sovjetiske soldater kom inn, brøt jubelen løs. Utenfor ventet likevel røyken og de nedbrente husene. Minnene viser hvordan frigjøringen av Finnmark kunne romme glede og redsel på samme tid. Hør historien om frigjøringen av Kirkenes I Nordnorsk historie møter du både det militære hendelsesforløpet og menneskene som opplevde krigen i Finnmark. Her knyttes lokalhistorie fra Sør-Varanger til historien om andre verdenskrig i det nordlige Norge. Hør episoden om oktoberoffensiven 1944 og forstå hvordan Kirkenes ble frigjort, mens krigen fortsatt raste i resten av Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH
October 22 · 45 minFyrhistorie 2: De ukjente heltene
De ukjente heltene: Hvordan sunnmøringer bygde fyrlyktene og kysten i Nord-Norge Hva har Sunnmøre og kysten av Nord-Norge til felles? Mer enn du kanskje tror! I en ny og fascinerende episode av Nord-Norsk historie tar vi deg med ut på en historisk reise til Volda, Herøy og Sunnmøre med Frode Pilskog fra Kystverkmuseet. Sammen dykker vi ned i en av de mest imponerende, men kanskje oversett, fortellingene om norsk nasjonsbygging: historien om fyrbyggerne som reiste nordover for å lyse opp mørket. Hele episoden og flere spennende historiske innslag kan du høre,se og lese på www.radionordnorge.no. Fra kullbluss til moderne støpejern Da Norge rev seg løs fra Danmark etter 1814, måtte landet selv ta kontroll over og bygge ut sin egen maritime infrastruktur. Statens budsjetter ble i stor grad kanonisert inn i byggingen av veier, sjømerker og fyrstasjoner langs den langstrakte kysten vår. Historien om fyrbygging på 1800-tallet startet tidlig, med Runde fyr som det første fyret nord for Stad allerede i 1767. Men da den virkelige storutbyggingen av Nord-Norges kyst skjøt fart utover på 1800- og 1900-tallet, trengtes det folk som tålte en støyt. Det var her sunnmøringene kom inn i bildet. Arbeidsfolk av en annen kaliber I podkastepisoden forteller Fråde Pilskog om de tøffe arbeidslagene som ble satt sammen av erfarne steinarbeidere og minere fra Volda og Dalsfjorden. Mens arbeidere fra Kristiania ofte slet med de ekstreme påkjenningene i det røffe terrenget, var sunnmøringene oppvokst med å gå i fjellet. De bar tunge bører over stokk og stein uten å klage. Disse sunnmørske arbeidslagene tok på seg store akkordoppdrag. De reiste i månedsvis til øde plasser som Sørøya, Vardø og Kjøttvikvarden i Finnmark. De sov under båtene sine i de mest avsidesliggende vikene, kjempet mot naturkreftene, og fraktet materialer under krevende forhold. To nabogutter som formet nasjonen Et av de mest spennende menneskelige aspektene som trekkes frem i episoden, er historien om to nabogutter fra Sunnmøre: Ole Gammelsen Mork og hans sambygdinger. Gjennom hardt arbeid med veibygging og fyrbygging kjempet de seg opp fra trange kår til å bli sentrale aktører i landets infrastruktur. Der den ene bygde landeveien som bandt lokalsamfunnene sammen, bygde den andre sjøveien med fyrlykter og fortøyningsringer. Sammen la de grunnlaget for den moderne kystkulturen og sjøfarten vi kjenner i dag. Arven etter dem lever fremdeles videre, både gjennom de monumentale fyrstasjonene som står igjen som kunstverk i kystlandskapet, og gjennom etterkommere som fremdeles arbeider i Kystverket i dag. Gjenreisningen i Finnmark Historien stopper ikke ved 1800-tallet. Under gjenreisningen av Finnmark etter andre verdenskrig, reiste nye generasjoner av de samme familiene fra Sunnmøre nordover igjen. De hjalp til med å bygge opp igjen det som var rasert, og sørget for at kysten igjen fikk sine livsviktige lys. Vil du høre hele fortellingen om de ukjente fyrbyggerne, dramatiske historier fra sjøen, og turen gjennom dagens spektakulære landskap på Sunnmøre? Sjekk ut episoden her eller les den i sin helhet på www.radionordnorge.no nå, og bli bedre kjent med de hardføre karene som formet den norske kysten! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH
October 15 · 52 minMosjøens byhistorie
Hvordan ble Mosjøen til? I denne episoden av Nord-Norsk Historie tar Kari Sommerseth Jacobsen oss med gjennom byens historie. Fra Jacobsenbrygga i Sjøgata forteller hun om handel, industri og menneskene som formet byen på Helgeland. Elva og fjorden la grunnlaget Mosjøen vokste fram der Vefsna møter Vefsnfjorden. Plasseringen gjorde stedet til et knutepunkt mellom innlandet og kysten. Varer kunne fraktes nedover dalførene og videre sjøveien. Navnet Mosjøen knyttes til gården Mo og området ved sjøen som tilhørte Mo-gårdene. Dolstad kirke samlet folk lenge før Mosjøen fikk bystatus. Reisende kom til gudstjenester, dåp og bryllup, ofte langveisfra. Behovet for overnatting ga bryggene en ekstra funksjon: Bønder kunne tilby kirkefolk husrom i andre etasje, mens båter, redskap og varer hadde plass nedenunder. Sjøgata og Fru Haugans Hotel Bryggene langs Vefsna ble etter hvert del av et sammenhengende handelsmiljø. Sjøgata i Mosjøen forteller fortsatt om denne utviklingen. Store lagerdører, sjøhus og gamle forretningsgårder viser hvordan byen fungerte da varene kom med båt. Jacobsenbrygga var et pakkhus. Her ble varer tatt imot og lagret før de ble hentet til butikkene. Handelshusene tilbød alt fra kolonialvarer og stoffer til glass og jernvarer. Jektefarten og lofotfisket knyttet dessuten Mosjøen til markeder langt utenfor Vefsn. Historien til Fru Haugans Hotel går tilbake til 1794, da Erik Sjursen fikk kongelig bevilling til gjestgiveri og bondehandel. Senere satte Ellen Haugan sitt preg på virksomheten. Flere generasjoner kvinner førte hotelldriften videre, og hotellet ble en viktig møteplass i byen. Engelskbruket og Mosjøens bystatus Engelskbruket på Halsøya ble et vendepunkt i 1860-årene. Engelske interesser etablerte et stort sagbruk, og tømmer fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal ble til trelast for eksport. Vefsna fungerte som transportåre for tømmeret. Arbeidsplassene trakk folk til området og skapte behov for boliger, butikker og servering. Kaffebuer vokste fram og bidro til tradisjonen som forbindes med kafébyen Mosjøen. I 1875 fikk Mosjøen bystatus. Sørsamisk historie og Elsa Laula Renberg Mosjøens historie rommer også handel over grensen til Sverige og den sørsamiske befolkningens bruk av byen. Vefsn var en møteplass mellom ulike språk, næringer og livsformer. Elsa Laula Renberg hadde en viktig tilknytning til Vefsn og Mosjøen. Hun var en sentral initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Historien hennes knytter byen til samisk organisering og kampen for rettigheter. Hun er gravlagt ved Dolstad. Kampen som reddet Sjøgata Rundt 1970 var store deler av Sjøgata truet av riving. Gamle hus skulle vike for parkering og nye sentrumsløsninger. Motstanden samlet seg, og bevaringsarbeidet viste at slitne bygninger kunne få nytt liv. At Sjøgata ble bevart, har stor betydning for Mosjøens særpreg. Samtidig ga aluminiumsverket, som kom i drift i 1958, byen et nytt industrielt tyngdepunkt. Lytt til Nord-Norsk Historie og oppdag hvordan brygger, handel, sørsamisk historie og industri formet Mosjøen. Neste gang du går gjennom Sjøgata, kan husene langs Vefsna fortelle deg mer om byen bak fasadene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH
October 8 · 18 minSpionfjøsen i Gamvik: Da låven lyttet etter atomubåter
Ytterst på Nordkynhalvøya i Finnmark, der Barentshavet møter klippene, ligger en eiendom med en spesiell historie. Elvegård i Gamvik kommune er kjent som Europas nordligste fastlandsgård, men på folkemunne i regionen går den under navnet Spiongården. I denne episoden av podkasten til Radio Nord-Norge blir vi med programleder Jitse Buitink på en omvisning ute på dette neset. Han blir vist rundt på anlegget av Jan Erik Raanes fra Gamvik museum, som i dag er primus motor for Kulturdugnad Gamvik. Gjennom mikrofonen tar de oss med inn i bygningene og dokumenterer historien om overvåking, gjenreising og familiearven knyttet til den beryktede Spionfjøsen. Gjenreist som svenskehus – inntatt av NATO Historien om småbruket henger sammen med gjenreisingen av Finnmark etter andre verdenskrig. Da tyske styrker trakk seg tilbake i november 1944, brukte de den brente jords taktikk og brente Gamvik til grunnen. Befolkningen måtte starte helt på nytt under enkle forhold. Småbruket på Elvegård ble etablert i 1947, og hovedhuset ble reist som et svenskehus – et ferdighus i tre sendt som materialgave fra Sverige til de krigsrammede familiene i nord. [1] Lytting etter ubåter i Barentshavet Rundt 1970 fattet det norske Forsvaret og amerikansk etterretning militær interesse for eiendommen. Under den kalde krigen ble låven på gården ombygd, og det ble plassert en datamaskin i en bunker på anlegget. Denne var koblet til et system av sjøkabler ute i havgapet. [1, 2, 3] Militære operatører lyttet døgnet rundt etter propell-lyder for å klassifisere ulike sovjetiske ubåtklasser som seilte ut fra Kola-halvøya. For at ikke virksomheten skulle bli for åpenbar, ble det brukt en dekkhistorie om at det var teknikere fra Televerket som jobbet på eiendommen, og bygget fikk etter hvert navnet Spionfjøsen. [1, 2] Marius Hauge og arven etter spionsjefen Etter at militæret pakket sammen utstyret i mai 1991, hadde anlegget forskjellige eiere før det rundt 2007–2008 ble kjøpt usett for 30 000 kroner av Marius Hauge. Hauge, som var en tidligere fiskeribyråkrat fra Oslo, pakket en Toyota Hiace full av bøker og møbler for å sette i stand den gamle stasjonen. [1, 2, 3, 4] Marius Hauge bar på en familiehistorie som preget eiendommen. Faren hans var Jens Christian Hauge, Milorg-sjefen som ble forsvarsminister og var sentral i oppbyggingen av Norges hemmelige tjenester i efterkrigstiden. Samtidig var stemoren til Marius Hauge ingen ringere enn Liv Grannes, også kjent som «Nordlands Jeanne d’Arc». Grannes var agent for britiske SOE under krigen og ble høyt dekorert for sin innsats mot Gestapo i Mosjøen. [1, 2, 3, 4] Marius Hauge valgte å åpne opp det lukkede militæranlegget. Han slo ut en betongvegg i den gamle NATO-bunkeren, satte inn et stort vindu mot nord og fylte rommet med bøker og kunst. Det ble starten på kulturfestivalen på stedet. [1, 2] Fra spionlåve til «Standhaftige folk» Etter at Marius Hauge gikk bort i 2015, overtok lokale krefter med Jan Erik Raanes i spissen driften av det 15 mål store anlegget. I dag brukes de gamle landbruks- og forsvarskonstruksjonene som ramme for konserter, utstillinger og teater ytterst i Finnmark. Ute på eiendommen står en monumental installasjon laget i samarbeid med den finske koreografen Reijo Kela og skuespiller Juni Dahr. Utstillingen består av kleskledde trefigurer og har fått navnet «Standhaftige folk». Den ble opprinnelig skapt som en del av et vandreteater, og står i dag som et symbol på lokalbefolkningens vilje til å bo og leve i havgapet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH

- NH

- NH
September 17 · 37 minStillheten som vitne Finnmark 1940 - 45
I Finnmark lever krigshistorien videre i landskapet, i minnene og i familiene. Men ikke alle erfaringene ble fortalt etter krigen. I denne episoden møter vi forfatter Roger Albrigtsen i Lakselv. Han har skrevet boka Stillheten som vitne – refleksjoner om Finnmark 1940–1945, der han retter oppmerksomheten mot menneskene som opplevde okkupasjon, tvangsevakuering, brenning og gjenreisning. Boka springer ut av mange års arbeid med å intervjue mennesker som opplevde krigen. Albrigtsen hadde samlet lydopptak som ikke tidligere var brukt i bøkene hans. Da han lyttet til dem på nytt, ble han opptatt av følelsene og tankene som kom fram: Hvordan var det å leve under okkupasjon? Hvordan var det å se hjemmet og alt man eide forsvinne, og bli drevet bort? Resultatet er en bok som ikke først og fremst handler om slag og datoer, men om den menneskelige opplevelsen av krig. Tittelen viser til flere former for stillhet. Det er stillheten rundt det som ikke ble snakket om etter krigen, men også stillheten i naturen som står igjen når menneskelige katastrofer har funnet sted. Albrigtsen mener det er viktig å oppsøke stedene der historien skjedde, se restene og forestille seg livet den gangen. Samtalen kommer inn på de sterke minnene etter krigshandlingene på Hopseidet. Der ble mennesker henrettet, og minnesteiner gjør historien nærværende. Albrigtsen forteller om hvordan han selv stanser når han passerer stedet. Han peker også på at familiene fortsatt bærer på sorg og spørsmål, og at det etter hans syn ikke har kommet noen beklagelse fra norske myndigheter slik de pårørende forventet. I Lakselv var ødeleggelsene omfattende. Det gamle sentrum lå ved Smørstad, og svært lite sto igjen etter tilbaketrekningen. Noen hundre mennesker fra området hadde søkt tilflukt i fjellene. Da de kom ned, møtte de et ødelagt hjemsted. De som hadde oppholdt seg andre steder, måtte søke om å få reise nordover. Myndighetene ønsket å samle folk i større sentra, mens mange helst ville tilbake til sin egen bygd, dal eller fjord. Gjenreisningen handlet derfor ikke bare om å bygge hus. Den handlet også om hvem som skulle få bestemme hvor folk skulle bo, og hvordan de skulle få hverdagen tilbake. Albrigtsen forteller om typehus som ikke alltid passet til behovene eller klimaet i Finnmark. Det kunne mangle håndtak på dører eller kraner på vasker. Samtidig kom frivillige hjelpere fra blant annet Sverige og Danmark, og organisasjoner samlet inn penger og utstyr til de nødlidende. Også etter at folk vendte tilbake, fortsatte farene. I Karasjok gikk en stridsvognmine av under opplæring i minerydding 1. mai 1945. 22 norske soldater mistet livet. Et av de sterkeste temaene i samtalen er hvordan krigstraumer kan følge mennesker gjennom livet og videre til barn og barnebarn. Albrigtsen forteller om sin svigermor, som opplevde evakueringen som 14-åring. Hun bar også med seg et skremmende minne fra da hun var 12 år, og dette preget henne resten av livet. Forfatteren mener det er viktig å undersøke hvordan erfaringene fra krigen har påvirket generasjonene som kom etter. Han arbeider med en idé til en mulig bok med arbeidstittelen Vi arva krigen, om barn og barnebarn av tidsvitner i Finnmark. Han ønsker å gi plass til erfaringer som familier kanskje aldri har snakket om, og understreker at slike historier må fortelles på en verdig måte. For Albrigtsen handler arbeidet om å holde minnene levende. Stillheten kan romme både det som aldri ble sagt, og det som fortsatt finnes rundt oss. Når mennesker slutter å fortelle, risikerer historiene å forsvinne. Derfor må erfaringene fra krigsårene i Finnmark fortsatt deles – også med generasjonene som ikke selv opplevde dem. https://radionordnorge.no/stillheten-som-vitne-krigshistorien-som-lever-videre-i-finnmark/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH

- NH
September 3 · 21 minHamn på yttersida av Senja
Hamn i Senja ligger ytterst på Senjas sørside, ved Bergsfjorden. I dag er stedet et reisemål for gjester fra hele verden, men historien går langt tilbake. Hamn har vært en trygg havn for fiskere langs den værutsatte kysten, et travelt fiskevær, et industrisamfunn bygget rundt nikkelgruvedrift – og nå et moderne overnattings- og opplevelsessted. I denne episoden reiser vi med ferge fra Andenes til Gryllefjord og videre til Hamn. Der møter vi Harald Kuraas, som leder virksomheten på stedet. Han forteller om overgangen fra reiseliv i Narvik til livet og arbeidet på yttersida av Senja. Han begynte i Hamn 28. april året før samtalen ble spilt inn, og beskriver det som et sted han trives svært godt. Naturen, fjellene og fjorden gir gode muligheter for aktivitet også på fritiden. Hamn har i dag gjester fra nærmere hundre nasjonaliteter. Stedet har kapasitet til rundt 170 overnattingsgjester. Sommeren er en travel sesong, men også vinteren trekker besøkende. Ferga mellom Andenes og Gryllefjord gir ekstra trafikk om sommeren, og noen reisende overnatter mens de venter på å komme videre. Blant aktivitetene er båtturer til Bergsøyan, der gjestene får oppleve fugleliv, dyreliv, fiskeri- og kulturhistorie. Om vinteren tilbys blant annet trugeturer, nordlysopplevelser og randonee. Harald forteller at gjestene kommer både for aktivitetene og for roen – noen vil helst bare sitte ved havet og lytte til måsene. Men Hamn er mer enn et vakkert reisemål. Stedet har en historie som strekker seg flere hundre år tilbake. Den naturlige havna ga fiskebåtene ly når været gjorde kysten vanskelig å ferdes langs. På 1700- og 1800-tallet var Hamn et viktig tilfluktssted, og her var det fiskeri, mottak, foredling og handel. I 1869 fant Eilert Brox nikkelmalm på eiendommen sin. Det walisiske firmaet Vivian & Sons etablerte Senjens Nikkelverk, og gruvedriften kom i gang i 1872. På få år vokste det fram et industrisamfunn med mer enn 50 bygninger, blant annet arbeiderboliger, butikk, skole og kirke. På det meste hadde verket 430 ansatte, og mange kom tilreisende fra andre steder. Nikkelverket fikk også en plass i norsk teknologihistorie. Ved Storvatnet ble det bygd en dam som skulle forsyne verket med vannkraft. Høsten 1882 ble kraftverket satt i drift, og elektrisiteten ble brukt til belysning og arbeid ved verket. Det omtales som Norges første vannkraftverk. Gruvedriften varte imidlertid ikke lenge. Da det ble vanskelig å finne mer drivverdig malm, ble Senjens Nikkelverk lagt ned i 1886. Etter nedleggelsen forsvant mye av industrivirksomheten, men Hamn fortsatte som fiskevær og havn. Rundt århundreskiftet var stedet viktig for fiskere som dro på fiske på Svensgrunnen. I 1902 var det registrert 20 større båter med fem manns besetning i havna. For å gjøre havna tryggere ble det bygd en solid steinmolo i 1905 og 1906. Den står fortsatt som et synlig kulturminne. Også kirka hadde en egen reise. Den var opprinnelig bygd på Hemnes i Helgeland i 1741. I 1872 ble den tatt ned og fraktet til Hamn, der den ble gjenreist som langkirke i 1876–77. Etter at nikkelverket ble lagt ned, ble kirka flyttet videre til Helgøy i 1888. I dag finnes det fortsatt spor etter både gruvedriften og havnehistorien: rester av dammen ved Storvatnet, ruiner etter nikkelverket og steinmoloen nede ved sjøen. Samtidig er Hamn i ferd med å utvikle seg videre som et reisemål. Harald forteller om en virksomhet med restaurant, overnatting og en egen aktivitetsavdeling, og om nye planer for å løfte fram opplevelsene og historien på stedet. Fra fiskernes trygge havn til nikkelverk, fiskevær og internasjonalt reisemål – Hamn har stadig fått nye roller. Historien ligger fortsatt synlig i landskapet, samtidig som havet og naturen trekker nye gjester til yttersida av Senja. https://radionordnorge.no/hamn-i-senja-fra-historisk-fiskevaer-og-nikkelverk-til-internasjonalt-reisemal/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH

- NH
August 20 · 44 minKrigen i arktis 5: Operasjon Fritham
Operasjon Fritham Operasjon Fritham var en norsk-alliert militæroperasjon under andre verdenskrig, gjennomført våren 1942 for å sikre norsk kontroll over Svalbard. Etter at befolkningen på øygruppen var blitt evakuert i 1941, hadde tyskerne etablert værstasjoner der. Svalbards beliggenhet i Arktis gjorde området strategisk viktig, blant annet fordi værdata kunne brukes i planleggingen av militære operasjoner og angrep mot de allierte konvoiene til Sovjetunionen. Den norske styrken ble ledet av oberstløytnant Einar Sverdrup, som tidligere hadde vært direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Omtrent 80 mann seilte fra Storbritannia 30. april 1942 om bord på fartøyene Isbjørn og Selis. Målet var å etablere en norsk militær tilstedeværelse på Spitsbergen, sikre kullgruvene og hindre at tyskerne fikk bedre kontroll over øygruppen. Da ekspedisjonen nådde Isfjorden i mai, gjorde isforholdene framrykkingen vanskelig. Den 14. mai ble de to norske fartøyene oppdaget og angrepet av fire tyske Focke-Wulf Fw 200 Condor-fly. Både Isbjørn og Selis ble senket. Einar Sverdrup og flere andre ble drept, mange ble såret, og store deler av forsyningene gikk tapt. Til tross for katastrofen ga de overlevende ikke opp. De klarte å ta seg til Barentsburg, hvor de etablerte seg og fortsatte oppdraget under krevende forhold. Senere fikk de forsyninger og støtte fra allierte fly. Operasjon Fritham ble etterfulgt av Operasjon Gearbox, som brakte nye norske soldater og materiell til Svalbard. Selv om Fritham ikke gikk som planlagt, bidro operasjonen til at Norge og de allierte etablerte et varig militært fotfeste på Svalbard. Den står derfor som et dramatisk eksempel på norsk innsats i Arktis under andre verdenskrig. med Håkon Kvåle fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink https://radionordnorge.no/operasjon-fritham-da-norske-styrker-vendte-tilbake-til-svalbard/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- NH

- NH

- NH

- NH

- NH
