NewsDaily News

Ness

iNyheter og Moderne Media

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Play

Open in

86 episodes
daily
Avg 1 hr 2 min
Norwegian

Episodes 86

Newest Oldest Longest

All20 Unplayed20 In progress0 Played0

Counted on this page — what you have heard stays on this device, so it is not something the list can be paged by.

S1 · E578
Today · 38 min
Ness 578 med Trond Omdal – Trump vinner – sakte, men sikkert
Det går nå mer olje ut av Persiabukten enn før krigen begynte. Likevel koster et fat nordsjøolje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet – det trange sundet mellom Iran og Oman – kan koste ti prosent av skipets verdi. Forsikringsselskapene vedder altså på at minst ni av ti skip kommer frem. Hvordan henger dette sammen? Trond Omdal, forvalter av energifondet i Pensum Asset Management, spådde både høy oljepris og langvarig strid om Hormuz. Han forklarer mekanikken: Amerikanske krigsskip og fly beskytter en korridor langs Omans kyst, oljen lastes om fra skip til skip utenfor stredet, og to rørledninger fra Saudi-Arabia og Emiratene går helt utenom. Kapitalismen virker, som han sier. Sjøkapteiner tjener hundre tusen dollar i måneden, en supertanker kan ta over en million dollar døgnet, og greske redere bygger formuer slik John Fredriksen gjorde på 80-tallet. Det store bildet: Olje fra Saudi-Arabia og Emiratene kommer ut. Iransk olje gjør det ikke. Den amerikanske blokaden av Irans havner har strupet landets viktigste inntektskilde, økonomien er i fritt fall, og landets øverste leder, Mojtaba Khamenei, har ikke vist seg offentlig siden han overtok etter faren i mars. Teheran ser ut til å spille sine gjenværende kort gjennom houthiene, Irans allierte i Jemen – og de kortene er dyre. Rakettene traff Saudi Aramcos hovedkvarter i Dhahran 13. oktober, flyplassen i Riyadh er rammet, og kronprinsens prestisjekonferanse «Davos i ørkenen» er utsatt til 2027. Svaret kom raskt: Tyrkia og Pakistan lover soldater, Storbritannia sender jagerfly. Så kommer to valg som avgjør alt: Israel 27. oktober, USA 3. november. Financial Times meldte onsdag at Trump stanset et stort israelsk angrep på Iran 10. oktober. Mandag møtte USAs forsvarsminister Pete Hegseth Netanyahu i hemmelighet på flybasen der de amerikanske tankflyene står. Underveis: Hvorfor hyler alle når Trump åpner for russisk diesel, mens EU selv har betalt Putin 197 milliarder euro siden invasjonen? Hvem har gjort mer for Ukraina enn Elon Musk? Og hva skjer med oljeprisen den dagen Trump «fullfører jobben»? Omdal har et tall for hvor lenge regimet i Teheran holder ut. Spørsmålet er om Trump holder ut like lenge. See omnystudio.com/listener for privacy information.
Yesterday · 1 hr 13 min
Lurås & Ness: Trump strammer skruen mot Zelenskyj – kan Ukraina tvinges til kapitulasjon?
Er Donald Trump i ferd med å tvinge Ukraina til å kapitulere? Og hva skjer med Europa og NATO dersom USA ikke lenger vil støtte Ukraina? I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness den stadig mer alvorlige konflikten mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Samtidig som Trump forsøker å presse frem en løsning på Ukraina-krigen, vokser bekymringen for konsekvensene av en amerikansk tilbaketrekning. Lurås mener Trump har et grunnleggende annet syn på verdensordenen enn de europeiske lederne. Mens Europa fortsatt tenker i prinsipper og verdier, kan Trump være på vei tilbake til en verden der stormaktene deler innflytelsen mellom seg. Ness peker på at Ukraina kjemper en utmattelseskrig mot et langt større land, og stiller spørsmål ved hvor lenge europeiske land kan opprettholde støtten når de selv sliter med økonomisk stagnasjon, statsgjeld og økende politisk uro. – Det å sette sin lit til at Donald Trump skal bli holdt i sjakk av andre politikere i USA, det er en ekstremt risikabel strategi, advarer Lurås. Samtalen handler også om faren for en direkte krig mellom Europa og Russland, Putins mulige betingelser for fred og konsekvensene for NATO. I andre del diskuterer Lurås og Ness de omfattende opptøyene i Frankrike, Europas økonomiske og demografiske utfordringer, innvandringens betydning for norsk politikk og striden om palestinske flagg på Oslo rådhus. De tar også for seg Gjedrem-utvalgets forslag til endringer i Oljefondets etiske regelverk og retter kritikk mot norske mediers dekning av innvandring og sikkerhetspolitikk. Temaer i episoden: 00:00 – Innledning: En verden i rask endring 00:49 – Trump, Zelenskyj og Ukraina-krigen 06:00 – Trump som territoriell imperialist: En ny verdensorden? 13:49 – Hvor lenge kan Ukraina holde ut? 18:43 – Kan Zelenskyjs konfrontasjon med Trump skade NATO? 24:28 – Hva krever Putin for å avslutte krigen? 30:06 – Faren for krig mellom Europa og Russland 35:24 – Frankrikes økonomiske og politiske krise 43:45 – Palestina-konflikten og norsk politikk 47:05 – Polarisering og politisk maktkamp 59:01 – Oljefondet og Gjedrem-utvalget 1:03:26 – Lurås kritiserer norske mediers innvandringsdekning 1:07:08 – Europas fremtid og den politiske uroen See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E577
Monday · 34 min
Ness 577 med Kristoffer Sivertsen – Høyre har mistet både kalkulatoren og fornuften
Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, anslår verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens største oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de største gassfunnene ligger urørt. Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og siviløkonom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med på å sikre flertallet for Høyres krav om en ekstern kvalitetssikring. Så kom svaret med statsbudsjettet, og Høyre var fornøyd. Sivertsen leter etter kalkulatoren. For regnestykket var kjent fra før. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at satsingen burde settes på pause. De nye vurderingene gir ifølge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar på om Utsira Nord lønner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes. Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som ennå ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skjøvet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteområder, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i år. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier. Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats på 78 prosent fått selskaper til å kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en spøkelsesby, og når verftene advarer om at Stavanger kan gå samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har prøvd den oppskriften. Underveis: hva kunstig intelligens kan gjøre med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium på olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melkøya-saken ikke er avgjort. Ingen trodde på Johan Sverdrup heller. Spørsmålet er om det finnes et til, og om noen tør å lete etter det. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E576
Sunday · 13 min
Ness 576 med Elisabeth Schanche Lingjærde – Opplever opptøyene i Frankrike
Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning. Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel. I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene. Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs. For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde. Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon? Hør rapporten fra et Frankrike i opprør. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E575
Sunday · 1 hr 40 min
Ness 575 med Bjørn Olav Jahr – Torgersen var skyldig – kultureliten tok feil
Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han undersøkt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler også om noe større: Hvordan kunne en drapsdømt mann bli et symbol på kampen for rettssikkerhet, med støtte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere? Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bjørnebo, jusprofessor Ståle Eskeland og miljøene som gjennom flere tiår kjempet for å få Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt. Samtalen tar også for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, løslatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-miljøet og hvordan han til slutt ble hedret med både festskrift og byste. Blant spørsmålene som diskuteres: Hvorfor er Jahr overbevist om at Torgersen var skyldig? Hvor sterke var egentlig de tekniske bevisene? Hvilken rolle spilte Jens Bjørnebo i å gjøre Torgersen til en offentlig helteskikkelse? Hvorfor engasjerte så mange akademikere og kulturpersonligheter seg i saken? Hva skjedde med Rigmor Johnsens familie og andre som ble trukket inn i kampen? Hva lærer Torgersen-saken oss om justismord, gruppetenkning og rettssikkerhet? En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E574
Friday · 1 hr 14 min
Ness 574 med Anders Magnus og Almir Martin – Er det for sent å redde Norge?
Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om. Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat. «Innvandringens skyggesider» fikk terningkast to i Dagbladet, før avisens sjefredaktør skrev at tallene er for mørke til å bagatellisere. Martin kom fra Nord-Makedonia som femåring, er statsviter og har i over ti år arbeidet med integrering, blant annet i IMDi, statens eget integreringsdirektorat. «Integreringen som ikke gikk seg til» er skrevet av en som ser følgene hver dag. Magnus nekter å kalle politikken liberal, for liberal er et hedersord. Han kaller den uansvarlig. Boken hans slutter med over tredve forslag. Det første er stans i innvandringen fra land med motsatte verdier. Jobben må gjøres av Arbeiderpartiet og Høyre; Frp får ifølge Ness aldri mer enn en tredjedel av stemmene. Innen fem år, sier Magnus. Ellers er muligheten tapt. Så hvorfor skjer det ikke? Søndag foreslo Oslo Aps nominasjonskomité å sette Eivor Evenrud, velgernes nummer tre ved forrige valg, på 19. plass. Justisministeren er enig i problembeskrivelsen og lover å vurdere, forteller Magnus. Inkluderingsministeren dro til København for å lære av danskene. Martin spør hva hun lærte. Forrige uke stemte 84 av 87 sosialdemokrater i Europaparlamentet mot en resolusjon om islamistisk infiltrasjon og Det muslimske brorskap. Martin: De som bestemmer, har ikke barn på skoler der minoriteten er i flertall. Ness: I Norge er det en dødsdom å bli ansett som slem. Magnus frykter flere jenter under familiens kontroll og kriminelle klaner som gjør Norge til et mafiasamfunn. Sverige vil ha tre politifolk per tusen innbyggere, Norge har to. Martin frykter et land der folk bor i samme by og i hver sin verden. Balkanisering, spør Ness. Martin kommer derfra. Underveis: hvorfor Gulfstatene ifølge Martin slipper ungdomskriminaliteten, den anonyme undersøkelsen han vil ha blant innvandrere om hva de mener om nordmenn, og Magnus' spådom for Arbeiderpartiet i 2029. Ness spår at Norge slik vi kjenner det, er historie om ti år. Magnus protesterer. Martin nikker. Ness kaller podkasten en piratradio om bord på Titanic. Magnus svarer med en avtale: Vi snakkes om fem år. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E573
Thursday · 1 hr 8 min
Ness 573 med Pål-Henrik Hagen – Hvis du ikke kan se for deg å få barn med personen, bør du ikke ha sex
Vi har revet hver eneste norm for sex og beholdt én: samtykke. Så blir vi rystet når den ene ikke bærer. Den påstanden nærmer Ole Asbjørn Ness og gjesten hans seg fra hver sin kant. Gjesten er Pål-Henrik Hagen, filosof og spaltist i kulturavisen Subjekt. Torsdag 8. oktober sto han i NRKs «Debatten». Først hadde han takket nei: «Jeg skal ikke bli Norges voldtektsapologet.» Temaet var Cornell-saken og influenseren Anine Olsens oppfordring til norske menn om å ta avstand. Sendingen ble sammenlignet med et kommentarfelt, og komikeren Steinar Sagen fortalte Hagen hvor kjedelig han var å høre på. Selv innrømmer Hagen én feil: Han trakk voldtektstallene i tvil uten å ha lest rapporten grundig. Hva vet vi om Cornell? En tidligere student har saksøkt universitetet og syv menn fra en studentforening. Hun sier hun ble dopet og voldtatt i syv timer. Den lokale påtalemyndigheten tok ikke ut tiltale i 2024. Nå er etterforskningen gjenåpnet, og ingen er siktet. Hagen har lest det som er offentlig, tekstmeldingene medregnet. Han mener bevisene ikke bærer fortellingen som går i sosiale medier. Ness spør rett ut: Tar du avstand fra gruppevoldtekt? Svaret kommer uten forbehold. Så snur samtalen, for det er Ness som er den strenge. Samtykke kaller han et fikenblad. Kulturen behandler sex som brus, sier han, enda det er bensin. Han har én regel for hvem en mann kan gå til sengs med, og den er strengere enn noen lov. Hagen er den liberale. Hans paradoks: De som ivrigst forkynner seksuell frigjøring, er de samme som krever strengest straff når frigjøringen går galt. NRK viet i sin tid en hel episode av ungdomsserien «Trekant» til gruppesex. Vil man ha friheten, mener Hagen, må man tåle gråsonene. Ness mener man heller får la være. Underveis: luksusmeninger, altså holdninger som koster lite for dem som forfekter dem og mye for dem som lever etter dem. Og et tankeeksperiment med tusen menn, der selv Hagen mener at et ja slutter å gjelde. Til slutt gir de hver sin regel til unge menn. Ness har lånt sin fra trafikken. Hagens får plass i en tekstmelding. See omnystudio.com/listener for privacy information.
October 14 · 1 hr 14 min
Lurås & Ness: Lurås tar oppgjør – Du må ikke forsvare alt Israel gjør!
Den ene forstår at Israel vil bli kvitt palestinerne. Den andre nekter for at Israel vil det. Den første er Israels kritiker, den andre Israels forsvarer. Etter at Ole Asbjørn Ness gikk ut mot Nobelkomiteen for fredsprisen til Navi Pillay, snur Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere konfliktanalytiker ved NUPI, mikrofonen mot medverten. Er du blitt enøyd? Er all kritikk av Israel jødehat? Ness har lest rapporten Pillay ledet, den som i fjor slo fast at Israel begår folkemord i Gaza. Tynn suppe, mener han. Har komiteen lest den? Så Asle Toje: e-posten til holocaustfornekteren David Irving, som Toje i mars innrømmet i Ness' studio at han hadde løyet om. Lurås har ikke lest rapporten, og han ser ingen antisemitt i John Mearsheimer, som Ness kaller Tojes forbilde. Lurås sto på flybasen i Tuzla i 1995 og tok imot kvinnene og barna fra Srebrenica. At massakren ble dømt som folkemord, strider mot hans logikk: Folkemord er viljen til å utslette et folk, etnisk rensing er å drive det bort. Gaza er det siste, mener han. Netanyahu har gitt Mossad, Israels etterretningstjeneste, i oppdrag å finne land som vil ta imot palestinerne. Ness hadde ikke hørt om det. Ness er mot etnisk rensing – hvis det betyr at palestinerne aldri får komme hjem. Så minner han om Fridtjof Nansen, selv fredsprisvinner, som skapte ro mellom Hellas og Tyrkia ved å sende over en million mennesker hver til sin side. Lurås: Verden har flyttet seg moralsk siden 1923. Lurås forstår at Israel vil ha palestinerne vekk, og viser til målingene: Én fant i fjor at åtte av ti jødiske israelere vil sende Gazas innbyggere ut av landet. Ness kaller det fantasipolitikk. Er jeg også antisemitt, spør Lurås. Nei, sier Ness, men han ser antisemittisme bak nesten hvert hjørne. Det er vanskelig å la være. Underveis: ett tonn mat per innbygger, ifølge Ness, ni ganger så mye hatkriminalitet mot jøder som mot muslimer i England og Wales, og houthiene over Riyadh. De krangler i en time om Israel. Så finner de hverandre i det som skremmer dem mer. Det ligger ikke i Midtøsten. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E572
October 13 · 1 hr 11 min
Ness 572 med Jarle Aabø – Hallik-Jo skånes, Frp-folk henges ut
Navnet de store avisene skjuler To menn har vært rådgivere for hvert sitt parti på Stortinget. Den ene kalte pakistanere «minusvarianter» på en bar, i fylla. Politiet henla anmeldelsen. Den andre er dømt til fengsel. Bare én av dem fikk fullt navn og bilde i riksmediene, og det er ikke han som er dømt. Den dømte heter Jo Heinum og er kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Oslo tingrett ga ham 8. oktober 30 dager ubetinget fengsel etter hallikparagrafen. I over to år gikk minst 795 000 kroner fra en kvinnes sexsalg gjennom bankkontoene hans. Han tilsto. Retten fant at han ikke tjente på det og ikke utnyttet henne. Selv har han «verdens beste samvittighet». DN, VG, Dagbladet, Nettavisen og TV 2 skrev om dommen. Ingen skrev navnet. Frp-rådgiveren heter Hårek Hansen. Ham tok TV 2 opp med skjult mikrofon, og han mistet både jobben og medlemskapet. Samme kanal omtaler nå Heinum som «en mann som jobber i Arbeiderpartiets stortingsgruppe». Lars Løvold gikk av som FpU-leder etter et varsel fra en 17-åring. Han kjenner seg ikke igjen, og varselet ble aldri behandlet. Ness kaller saken en bagatell. Ingen av de to er dømt. Hele Norge vet hva de heter. Ole Asbjørn Ness legger regnestykket frem for Jarle Aabø, journalist med fortid i Dagens Næringsliv og NRK og nå frilanser for iNyheter, nettavisen som trykket navnet. Aabø forsvarer Vær varsom-plakaten, pressens egne kjøreregler. Men han mener den brukes som forskjell på pepper og salt: Noen slipper unna, andre spikres til veggen. I studio blir mannen til Hallik-Jo, og TV 2 og NRK til presseetiske gravplasser. Hvorfor? Aabø peker på en stein pressen har i skoen og ikke tør å ta ut: hvem journalistene selv stemmer på. Ness har en kaldere forklaring. Den handler om penger, og om hvor billig det er å holde seg inne med makten. Underveis: Erling Braut Haaland kjøper hus i Abu Dhabi, og Aabø spør hva avisene hadde gjort om kjøperen het Sylvi Listhaug. Asle Toje besvarer, ifølge Aabø, tekstmeldinger om fredsprisen med én setning. Til slutt inviterer Ness den dømte til podkasten, med løfte om seksti prosent av taletiden. Stolen står klar. See omnystudio.com/listener for privacy information.
October 12 · 1 hr 10 min
Jødehatets seks elver
Hvor kommer antisemittismen fra – og hvorfor vender jødehatet stadig tilbake i nye former? I dette foredraget trekker Ole Asbjørn Ness lange historiske linjer for å forklare det han beskriver som «jødehatets seks elver». Han går fra antikkens fremmedfrykt og kristen antijudaisme, via nasjonalisme, rasisme og Holocaust, til islamistisk antisemittisme og moderne ideologiske forestillinger om undertrykkere og ofre. Med 7. oktober 2023 som bakteppe diskuterer Ness også synet på Israel, Hamas, norsk offentlighet og Europas forhold til jøder og den jødiske staten. Hans hovedbudskap er at antisemittisme ikke kan forstås som ett enkelt historisk fenomen, men som flere idéstrømmer som gjennom historien har smeltet sammen og fått nye uttrykk. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E571
October 11 · 54 min
Ness 571 – Vi er i ferd med å miste det Norge vi kjenner
Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent Anders Magnus er aktuell med boken «Innvandringens skyggesider». I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness kommer han med en kraftig advarsel om konsekvensene av norsk innvandringspolitikk. Magnus beskriver seg selv som sosialdemokrat, men mener Arbeiderpartiet må føre en langt strengere innvandringspolitikk enn Fremskrittspartiet dersom den norske velferdsstaten og samfunnets høye tillit skal bevares. Han foreslår blant annet en tolvårig innvandringspause, særlig fra muslimske land, avvikling av dagens asylordning og stans i familiegjenforening. Han advarer også mot fremveksten av kriminelle klaner, æreskultur og parallellsamfunn. Magnus forteller dessuten om sine dramatiske erfaringer som NRK-journalist i Rinkeby i Sverige, der han ble jaget bort og angrepet med steiner. Da han senere laget en kritisk reportasje om innvandring i Oslo øst, møtte han så sterke reaksjoner internt i NRK at han vurderte å slutte. Han retter også kraftig kritikk mot norske journalister og mot sitt gamle parti SV, som han mener har sviktet kampen mot religiøs kvinneundertrykkelse. Kan Norge bevare det sosialdemokratiske velferdssamfunnet med dagens innvandringspolitikk? Og hvorfor har norske medier vært så tilbakeholdne med å undersøke innvandringens skyggesider? En samtale om innvandring, kriminalitet, presse, politikk og Norges fremtid. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E470
October 10 · 31 min
Ness 570 med Joel Ystebø – Tar oppgjøret med Toje – offentlig
I mars satt Asle Toje i Ole Asbjørn Ness’ studio og la seg flat for en smiskende e-post han som student sendte holocaustfornekteren David Irving. Syv måneder senere er han nestleder i komiteen som gir Nobels fredspris til Navi Pillay – juristen som ledet FN-kommisjonen som slo fast at Israel begår folkemord, før noen domstol har dømt i saken. Ness klarer ikke å se bort fra det. «Jeg har sagt det til Asle privat, så jeg sier det nå offentlig», sier han. «Da begynner det å tegne seg et veldig spesielt bilde av deg.» Det er en venn som snakker. Derfor svir det. Samme dag som prisen ble kunngjort, satte Ness seg ned med Joel Ystebø, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Ystebø nominerte i vinter selv Yad Vashem, minnestedet over holocaust i Jerusalem, til den samme prisen. Han fikk Pillay. Ystebø mener tildelingen svekker fredsprisen, at grunnlaget for folkemordsanklagen er «både høyst kontroversielt og tynt», og at norske jøder nå får «enda en knyttneve». Dagen før hadde han møtt en eldre jødisk mann som sa det slik: «Vi opplever oss brennmerket.» Komiteen sier den hyller rettsstaten og dommerne som vokter den «tynne, røde linjen mellom orden og kaos». Ness kaller begrunnelsen feig og prisen «så åpenbart politisk». Han mener Pillay fremmer blodanklager – ordet for middelalderens løgn om at jøder drepte kristne barn – mot verdens eneste jødiske stat, og han kaller tildelingen «et sivilisatorisk forfall og et knefall for Hamas». Så regner han opp det han holder mot Toje: Irving-e-posten. Beundringen Ness mener Toje har for statsviteren John Mearsheimer, medforfatter av «The Israel Lobby», som Ness kaller en antisemittisk pamflett. Og nå dette. Toje har selv kategorisk avvist at han noen gang har sympatisert med antisemittisme. Ness er «dypt, dypt skuffet» likevel – også over Kristin Clemet, komiteens andre borgerlige medlem. Underveis får norsk venstreside, FNs dobbeltmoral og Kinas norske venner sitt. Men episoden ender ikke i Oslo rådhus. Ness er nemlig ikke bekymret for Israel. Hvem han er bekymret for, sier han helt til slutt. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E569
October 9 · 1 hr 40 min
Ness 569 med Harald Magnus Andreassen og Jan Ludvig Andreassen – Folk føler seg fattigere – men sjeføkonom mener de tar feil
Har nordmenn egentlig fått dårligere råd – eller har vi bare begynt å klage mer? To av Norges mest profilerte sjeføkonomer, Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets og Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, møtes til en engasjert debatt hos Ole Asbjørn Ness i iNyheter. Harald Magnus Andreassen mener nordmenn har fått et altfor negativt bilde av sin egen økonomi. Han peker på økt kjøpekraft, lav arbeidsledighet og at Norge fortsatt er blant verdens rikeste land. – Slutt å sutre, er hans klare beskjed. Jan Ludvig Andreassen mener derimot at økonomene risikerer å overse virkeligheten mange nordmenn lever i. Høyere renter, dyrere boliger, økte levekostnader og frykten for at kunstig intelligens skal ta jobbene våre, skaper en usikkerhet som ikke nødvendigvis fanges opp i statistikken. Ole Asbjørn Ness utfordrer økonomene på hvorfor bensin, mat, bøker, ferier og oppussing oppleves som stadig dyrere, samtidig som politikerne forteller oss at økonomien går bra. Er det økonomene som ikke forstår folk flest, eller er det folk flest som ikke forstår økonomien? En underholdende og tidvis opphetet debatt om økonomi, levestandard, boligmarkedet og Norges fremtid. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E568
October 8 · 1 hr 7 min
Ness 568 med Christian Anton Smedshaug – Kinasjokket 2.0: – Europa er i en ekstremt utfordrende situasjon
Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere det han kaller «Kinasjokket 2.0». Det første Kinasjokket ga Vesten billige klær, elektronikk og lav inflasjon. Nå er situasjonen en helt annen. Kina konkurrerer direkte med Europa innen biler, batterier, stål, solceller og annen avansert industri – samtidig som USA svarer med toll, subsidier og en stadig mer offensiv industripolitikk. Smedshaug mener Europa er havnet i en skvis. Energien er dyr, reguleringene omfattende og kinesiske produsenter presser seg stadig sterkere inn på det europeiske markedet. Han advarer om at europeisk industriproduksjon kan falle ytterligere de neste ti årene dersom utviklingen fortsetter. – Du kjøper kinesisk i dag, så er det ikke klart at du får kjøpt Volkswagen og BMW i morgen, sier han. Samtalen handler også om hvorfor Kina ikke utviklet seg slik mange i Vesten forventet, om Europas klimapolitikk, kampen om framtidens teknologi og verdikjeder – og hvorfor Smedshaug mener verden har gått fra globalisering til en ny form for merkantilisme. Mot slutten kommer han også med en oppsiktsvekkende spådom om Europas felles valuta: – Jeg tror ikke euroen overlever over tid. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E567
October 7 · 30 min
Ness 567 med Kyrre M. Knudsen – Stoltenbergs budsjett er dårlig nytt for H og FrP
Statsbudsjettet er lagt frem – og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 er mer positiv enn mange kanskje hadde ventet. I samtale med Ole Asbjørn Ness kaller han Jens Stoltenbergs budsjett ansvarlig og gir det terningkast fem. Til tross for at staten allerede bruker over 600 milliarder oljekroner, mener Knudsen at regjeringen har holdt igjen – og at budsjettet isolert sett ligger litt på nedsiden av det Norges Bank har lagt til grunn. Hvor mye mer kunne regjeringen brukt før det begynte å påvirke inflasjonen og renteutsiktene? Knudsen mener det trolig er rundt 10–15 milliarder kroner å gå på. De diskuterer også skattekuttene, økte avgifter på bensin og diesel, elbilfordelene, hvem som faktisk kommer best og dårligst ut – og hva som kan skje når Arbeiderpartiet skal forhandle med SV, Rødt, MDG og Senterpartiet. Ness og Knudsen er også inne på om dette kan bli en vanskelig politisk situasjon for opposisjonen: Regjeringen kan både vise til skattekutt og en forholdsvis moderat vekst i oljepengebruken. Og ett spørsmål gjenstår: Er femmeren fortsatt en femmer når budsjettforhandlingene er ferdige? See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E566
October 6 · 44 min
Ness 566 med Trond Birkedal – Det ingen sier til Sylvi Listhaug
Aldri har Fremskrittspartiet vært større på målingene. Og sjelden har et parti behøvd å gjøre mindre for å komme dit. Det siste er Trond Birkedals påstand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks år og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsrådgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp måles til over 30 prosent, advarer han mot å geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp først og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted må velgerne gå. Ulykken har adresse i Høyre. I vår var partiet selv med på å kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen Søreide det uansvarlig å forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som må svare for dieselprisen, mens finansministeren går fri? Han kaller det selvpisking. Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 år var hun Høyres ubestridte soldronning, og i de årene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. Nå er lokket tatt av trykkokeren. Så til vinneren. Hvorfor går kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har vært kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet å virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gjør partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn på dem. Ubehagelig for Frp blir det først mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes på målingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug står, slik han ser det, nokså alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne. Neste høst er det kommunevalg. Da kan Frp gjøre sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor. Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur? See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E565
October 5 · 55 min
Ness 565 med Eirik Furuseth og Vebjørn Selbekk – Ukulturen satt i vitnestolen
Elleve utenriks- og utviklingsministre møtte for Stortinget denne uken. Alle fikk det samme spørsmålet: Finnes det en ukultur i Utenriksdepartementet? Elleve ganger lød svaret nei. Ole Asbjørn Ness ser det stikk motsatte. Ukulturen, mener han, satt i vitnestolen og forklarte at den ikke fantes. Med i samtalen er to som har fulgt Epstein-saken tett. Eirik Furuseth er gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco og vant til å spørre hvem som passer på pengene. Vebjørn Selbekk er ansvarlig redaktør i avisen Dagen og har i årevis angrepet det han kaller énprosent-fundamentalismen: målet om at bistanden alltid skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalinntekten, altså summen av alt landet tjener – uansett hva pengene utretter, slik han ser det. I år er det 56,6 milliarder kroner. De tre er enige om at høringen var tannløs. Stortinget gransket seg selv, og bare Rødt og MDG har aldri sittet i en regjering med ansvar for UD. De tre mest omtalte nordmennene i Epstein-saken, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Thorbjørn Jagland, var ikke innkalt. Dagen etter høringen kunne Aftenposten fortelle at Kåre Aas, tidligere toppdiplomat og fast ekspert i NRK, har hatt betalte oppdrag for UD mens kjæresten ledet seksjonen han rapporterte til. UD sier habiliteten er ivaretatt. Ness mener historien sier mer om kulturen enn to dager i høringssalen. Hvorfor betaler Norge så mye for å få sitte ved bordet? Ness har svaret fra sin egen barndom: en gutt i gaten som alltid sto utenfor, og en mor som inviterte hele gjengen på video og endeløst med godteri. Underveis: Erik Solheim som overrasket med å slå fast at handel og private investeringer, ikke bistand, har løftet land ut av fattigdommen. Statsministeren som i striden om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen, slik Ness ser det, kaster en professor under bussen. Og en emir fra Qatar som dukker opp i Finnmark for å mekle i en vindkraftstrid. Rundt bordet sitter én optimist og to pessimister. Hvem som får rett, avgjøres ikke på Stortinget. See omnystudio.com/listener for privacy information.
October 4 · 1 hr 17 min
Lurås & Ness: Den norske eliten beskytter seg selv
I denne episoden av Lurås & Ness tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg tre av ukens store spørsmål. Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran – eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lurås mener det er altfor tidlig å konkludere med amerikansk seier, og peker på faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget. Deretter går turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenstøt har satt fyr på debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter på sikt, mens Lurås mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig. Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets høringer om UD, bistand og miljøet rundt Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble så få av de åpenbare spørsmålene stilt? Og hvorfor virker norske politikere så lite villige til å utfordre et system de selv er en del av? I episoden: – Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz? – Hvor sterke militære kort har Iran fortsatt? – Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig? – Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid – Stortingets høringer om UD og bistand – Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk – Hvorfor norske høringer blir så tannløse See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E464
October 3 · 1 hr 7 min
Ness 564 med Jonas Kristiansen Nøland og Jonny Hesthammer – Norsk energipolitikk er et korthus – nå raser det
På papiret er en seilskute billigere enn en motorbåt. Likevel er det ingen som frakter folk fra Aker Brygge til Nesodden med seil. Slik har Norge regnet på strøm i årevis, mener Jonas Kristiansen Nøland: Vi har sammenlignet prisen på båtene og glemt hva det koster når vinden løyer. Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. I en fersk rapport har han lagt til alt det vanlige regnestykket hopper over: kraftledningene som må bygges, vannkraften som må rustes opp for å stå i reserve, og hva strømmen er verdt når den kommer til feil tid. Da snur rekkefølgen. Kjernekraft: 158 øre per kilowattime. Vindkraft på land: 183. Flytende havvind: 303. Fornybar Norge svarer med å vise til det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget, som i april konkluderte med at kjernekraft ikke er lønnsomt i Norge nå. Nøland mener kritikerne svarer på et annet spørsmål enn det han har stilt. Med i samtalen er Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, selskapet som vil bygge kjernekraftverk i Aure og Heim. Uten subsidier, sier han – fordi noen er villige til å betale. Det er datasentrene. Og der blir det betent. Nylig meldte NRK, etter et sammendrag fra Teknologirådet, at datasentre gir langt mindre verdiskaping enn kraftkrevende industri. SV krever full stans i nye etableringer. Nøland har gått til de samme tallene fra Statistisk sentralbyrå og regnet ett år lenger frem. Han mener bildet da er snudd på hodet: Datasentrene skaper mer verdi per kilowattime enn industrien de måles mot – enda de betaler full elavgift og ikke får CO2-kompensasjon, statens støtte til industri som får dyrere strøm av EUs klimakvoter. Underveis: hvorfor norsk solkraft ifølge Nøland knapt er grønn, hvorfor oljemannen Hesthammer kaller elektrifiseringen av sokkelen meningsløs, og hvorfor det samme departementet er to forskjellige steder, alt etter om du kommer med olje eller kjernekraft. Ness mener norsk energipolitikk ligner et pyramidespill. Nøland kaller den et korthus. Han vet også hva som skal til for at det raser. See omnystudio.com/listener for privacy information.
S1 · E563
October 2 · 27 min
Ness 563 med Gaute Grøtta Grav – Skal vi ødelegge norsk natur for utenlandske datasentre?
Torsdag 8. oktober tennes det bål over hele Norge. Signalet er det gamle: Fienden er på vei. Denne gangen er fienden en energipolitikk som Høyre, Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Senterpartiet står bak – og som skal legge norsk natur øde for vindkraft. Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, forklarer hvorfor det haster. I Telemark vil Løvenskiold-Fossum, Cloudberry og Statkraft-kontrollerte Skagerak Kraft reise inntil 80 vindturbiner i Luksefjell, turområdet nord for Skien – opptil 300 meter høye, spredt over 36 kvadratkilometer. Høyere enn Grenlandsbrua. Ness, som selv har slekt i Telemark, kaller det grådighet fra en familie som skulle forvalte skogene for neste generasjon. Hans forslag: Nasjonaliser godset. I Finnmark sa NVE nei til Davvi, vindkraft midt i landets nest største urørte naturområde – første gang etaten brukte sin nye rett til å avslå prosjekter uten høring. Denne uken opphevet energiminister Terje Aasland avslaget. Bakgrunnen er elektrifiseringen av Melkøya, som støvsuger Nord-Norge for strøm for å flytte norske klimagassutslipp til utlandet. Fornybar Norge kaller landskapet «bare stein». Og hvem skal ha kraften? Motvind har regnet på seks planlagte datasentre i Skien og Bamble: 13 terawattimer i året – omtrent hele Norges vindkraftproduksjon. Nitti prosent av datasentrene som kommer, er utenlandsk eid. De kan betale nesten hva som helst for strømmen og stiller seg først i køen, mens bakeren og industrien betaler prisen. Regnestykket henger ikke sammen: Vindkraftbransjen skryter av 300 millioner kroner i eiendomsskatt til kommunene. Én testturbin i Gulen fikk like mye i statsstøtte. Ness' dom: Det er ikke energiministeren som styrer Statkraft, det er Statkraft som styrer energiministeren. Sammen med olje- og gassbransjen grønnvasker de seg på vår vannkraft, og strømkundene får regningen – i stikkontakten eller på skatteseddelen. Norge blir en vindpark for Berlin og London. Ness går aldri i demonstrasjonstog. 8. oktober gjør han et unntak. Foran Stortinget fra klokken 18. Målet er tusen bål. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Showing 1–20 of 86 episodes